Da mine unger var små, fikk de en dyne, et teppe og kanskje et lite saueskinn for kosens skyld. Når har barnebarna sine egne TOG-TABELLER, BABYALARMER OG SOVEPOSER MED GLIDELÅS!
Så……. hvor mange dyner skal babyen ha over seg om natta? La meg forklare👇
Steg 1: Pust
Babyen skal sove, ikke pakkes inn som en kålrabi.
Steg 2: Husk regelen: Én dyne
Hvis det er kaldt: legg på et tynt teppe.
Hvis du fryser: ta på ullsokker – til deg selv.
Steg 3: Kjenn etter:
Nakke varm? 👍 Perfekt
Nakke klam? 😅 For mye.
Hender kalde? ❄️ Helt normalt, slapp av.
Steg 4: Ikke krangle med foreldrene
Når de sier «Vi bruker 2,5 TOG-sovepose med bambusbody under» – bare nikk, smil og tenk «Stakkars barn, aldri kjent en god gammeldags dyne.»
Konklusjon:
👉 Èn dyne. Ferdig snakka. Og du, bestemor – du fortjener to, og en kopp te 🫖💞
Når barnebarna kommer på besøk, stresser du? Skal huset være ryddig? Har du planlagt pedagogiske leker? Skal du servere grønnsaker som en enhjørning så du er sikker på at 4-åringen iallfall ser på grønnsakene?
NEI, NEI, NEI. Jeg har lært;
Jeg er bestemor, ikke barnehagelærer med instruksjonsbok og budsjett. Jeg vil lage minner, gode minner. Minner med flekker, latter, pysj på kl 10 og gale påfunn.
KOSTHOLD – GOTTERI ELLER MAT
Når barnebarna er på besøk, gjelder bestemorloven. Bestemorloven §1 – riktig kosthold. Det er IKKE for å telle kalorier, men for å få en finest dag. Er de innom for en liten tur er det noen annet, men over flere dager er kosthold viktig. De vet helt klart hvor både is, kjeks og gotteri er – og de får – men etter mat. Det er noe som heter: «Foreldrene får håndtere konsekvensen. Du får klemmen » Hopper du over et måltid får dere alle konsekvensen. La barnebarna være med å lage mat. De kan måle opp, kutte med en ufarlig kniv, røre, søle, dekke bord. Dere kan fint få kvalitetstid også der.
PLANEN ER AT DET IKKE ER EN PLAN
Du trenger ikke aktivitetskalender. Barnebarna vil helst at du gjør det som oppstår der og da, bygge hytte i sofaen, tegne på servietter, perle, bygge lego….
Det viktigste er ikke hva dere gjør, det er at du ikke sjekker klokken.
RYDDING
Ja, det blir rot. Ja, det blir smuler i sofaen og glitter på hunden. Men du ser at det har vært liv i huset.
Og for å være ærlig: Jeg har levd for lenge til å la meg knekke av et plastdyr i gardinene eller legoklosser i teppet.
LA KREATIVITETEN FLYTE (SELV OM DU SØLER)
Når barnebarna spør «Kan vi male?» Da skal svaret alltid være «Selvfølgelig». Ikke si «nei, det blir bare søl!» Lag en fast plass til maling. Bord eller gulv. Bare husk å legge under en voksduk eller annet som tåler søl og beskytter det under.
HUSK: Alle mesterverk begynner med kliss.
DANS – SELV OM DET KNIRKER
Sett på musikk, dans i stua og lat som du er med i en reklame for glade mennesker med dårlig balanse. Barnebarna bryr seg ikke om du ser rar ut – de elsker at du ikke bryr deg. Trenger du pause, kan du si «Bestemor må lades – i horisontal stilling»
IKKE GLEM BESTEMOR-MAGI
Bruk superkreftene dine -finn kjeks der ingen hadde trodd det fantes kjeks -kle dere ut med store sko og rare klær fra 90 tallet -fortell eventyr som bare bestemor kan
Ingen i verden har den magien.
MOBILEN LEGGES BORT ( ELLER BRUKES TIL SERFIER MED RARE FILTER)
Barnebarna bryr seg ikke om du får mange likes – de vil ha deg ekte. De bryr seg heller ikke om den meldingen som plinger inn. Ta gjerne et bilde sammen, gjerne med morsomme filtre. De bildene kan dere bruke senere til å lage en minnebok sammen.
SETT AV TID TIL INGENTING
De fleste øyeblikkene kommer ofte når vi bare sitter sammen og sier: «Her var det stille» Helt til en av oss promper og ler i 5 min. Det er kvalitetstid.
Kjære barn og barnebarn og andre brettetrøtte sjeler – dette er for dere.
Det hele begynte en tirsdag formiddag. Jeg hadde akkurat lagt vasken i tørketrommelen og følte meg virkelig ovenpå. Tidlig formiddag og i full sving på fridagen min.
Så kom det. LAKENET. Det forbaskede stretchlakenet. Det stirret på meg, rynkete og utfordrende, som om det sa: «Kom igjen da, bestemor, vis meg hva du er laget av»
Det var da jeg skjønte det. Dette er ikke bare et stykke stoff. Dette er et sammenbrettet mareritt med strikk i kantene og ond vilje i sømmene.
TRINN 1: INNSE AT DU ER I FERD MED Å BRETTE EN LIVSFORM MED EGEN VILJE
Dette er ikke et kjøkkenhåndkle. Dette er en levende tekstilpølse som prøver å vri seg ut av grepet ditt. Pust med magen. Tenk på noe beroligende. Tenk på skogsturen du skal med barnebarna i ettermiddag.
TRINN 2: FINN HJØRNENE – HVIS DU KAN
Det er 4 hjørner. I teorien. I praksis kan det sammenlignes med å lete etter fornuft i en facebook diskusjon. Du stikker hånda inn i et hjørne, så i et annet og plutselig har du laget et slags tekstilhorn med dobbel vrikant og du roper om hjelp.
Mitt tips: Ikke rop på ektefellen. De ser bare rart på deg som om du har mistet grepet – igjen.
TRINN 3: FINN EN FLAT OVERFLATE (OG EN INDRE RO)
Legg lakenet på senga. Eller gulvet. Eller naboens terrasse om nødvendig. Strekk det ut. Ikke vær redd for å bruke hele kroppslengden. Det er ikke juks, det er krig. Begynn å brette som om du forstår hva du gjør. Det gjør du ikke, men det viktigste er holdningen.
TRINN 4: NÅR ALT ANNET FEILER – RULL DET SAMMEN OG KALL DET «RUSTIKK»
Ingen kommer til å dømme deg. Ok, kanskje datteren din og svigerdatter. Men de har ikke 6 barnebarn, 3 barn, full jobb, hofteprotese og en kleshaug som vokser dem over hodet.
Lag en ball, smil stolt og si: «Sånn brettet vi de i 1986, da ble det regnet som kunst. «
TRINN 5: SKJUL DET NEDERST I SKAPET
Hvis noen åpner sengetøysskapet (noe som er utrolig lite sannsynlig) og ser lakenet? Si det er japansk inspirasjon. Eller enda bedre – si ingenting. Bare smil.
TIL SLUTT
Hvis du fortsatt er frustrert. Det finnes YouTube-videoer. Men vær forberedt – de som lager de videoene har solgt sjelen sin for å mestre dette. De bretter 1 laken på 20 sek. – med et glis. Ikke la deg lure.
DU ER GOD NOK. BRETT SOM DU VIL. BARE IKKE GI OPP. KJØP HELLER KUN DYNER OG SOVEPOSER
I år tenkte jeg at jeg skulle være litt tidlig ute med julegaver. Evig optimist, for det samme tenker jeg vært år. Men nå sitter jeg nå her i sofakroken godt under pleddet og hører det plaskregner ute. Pcen på fanget jeg er klar for litt nettshopping av julegaver. Ja, for jeg er der – nettshopping. Når jeg vet hva jeg skal ha, så må jeg innrømme at det er kjempe enkelt.
Jeg har brukt noen år på å finne ut hvor jeg vil ligge når det gjelder gave-strømmen. For det er en strøm. Heldigvis er vi en familie som kan være sammen ved bursdager og jul. Det gjør jo at det kan bli veldig mye pakker. Flere sett med besteforeldre og oldeforeldre. I tillegg til onkler og tanter. Det er kjempe fint å være mange, men det kan også by på noen utfordringer. Helt automatisk så sammenligner vi oss med alle andre. Kjøpte jeg riktig gave, kjøpte jeg nok? Ble barnebarna glad for gaven(e)?
Jeg husker jo godt når mine barn var små. De var jo veldige glade for en tom eske. Så det skal ikke så mye til for å glede dem. En annen ting er at når de har pakket om 2 pakker så er både tålmodigheten og gleden med en ny pakke borte. Nå er barnebarna så små så det er foreldrene som holder styr på hvem de forskjellige gavene er fra. Men det tar ikke så mange år før innpakningspapir/gaver/til-og-fra-lapper er et sant kaos. Misforstå meg rett – jeg elsker jul og bursdager. Kaos er en del av sjarmen. Men jeg vet at det er mange som sliter økonomisk og da er det kanskje ikke så morsomt å se at gaven du har spart til bare blir borte i kaoset. Som bestemor skal du ikke sitte igjen med dårlig samvittighet eller føle stress og uro for dager som bare skal være fine.
Løsningen for meg har blitt; en liten gave og resten på sparekonto. Passer helt perfekt. De er så store at de husker hvem de har fått hva av, men de aner jo ikke om gaven koster kr 100,- eller kr 1000,-. Jeg har et budsjett jeg må følge og det føles veldig riktig å gjøre det sånn. Tiden kommer da de blir større og trenger penger til skole, hus, bil, familie, osv. Det føles godt å vite at jeg har bidratt litt med det heller en gave bare for å gi noe.
Egentlig burde dette være enkelt. Vi vet alle at det er ikke prisen og mengden som teller, at en opplevelses-gave som f.eks. en tur i skogen og grille pølser betyr mer enn en bil/en kjole som de har fra før. Men det er ikke alltid like lett og overføre tanker til handling. Vi mennesker er rare. Men tro meg, når du finner din plass i gavekaoset, uansett hva du velger, så blir det mye koseligere.
Vi måtte kjøpe et par nye sokker til to av barna når de var på besøk. De ble så glade for et par sokker. Det var fint mønster, de var ikke vonde å ha på foten og de klarte begge to å ta de på selv. Ett eksempel av mange på at det er vi voksne som lager standarden, barn er enkle.
Så i år koser jeg meg med julegave-shoppingen. Jeg er tidlig ute og har stålkontroll på både penger/gaver. I tillegg gleder jeg meg til jul uansett hvilke andre gaver de får.
Dette sto på en kjøleskapsmagnet på kjøkkenet til barna mine sin bestemor. Og vi hadde mye moro av det sitatet. Det sier egentlig veldig mye. Mange måter og tolke det på, men jeg føler meg nok litt roligere som bestemor enn som mor. Kanskje det har noe med erfaring og tid og gjøre. Jeg vet ikke.
Akkurat det med tid har blitt en liten rød tråd for meg.
Jeg har 6 stk herlige barnebarn med masse glede og energi. En lett blanding gutter og jenter i alderen 12 år – noen uker. Så nybegynner i roller er jeg ikke, men heldigvis langt i fra utlært. Alle sammen kommer med en ny personlighet som vi må lære og bli kjent med.
Eldste i flokken ser vi dessverre ikke så ofte, så når vi var sammen når han var liten så ville vi at ALT skulle skje. En herlig gutt med maaasssseee energi og stor nysgjerrighet på alt som finnes utendørs. Både levende og dødt. Det er vel sånn for de fleste av oss at når vi har mange og store planer så blir det fort for mye og bare kaos. Vi lærte etterhvert at ingen eller få planer var det beste. Da ble alle fornøyd.
De tre neste ble født under pandemien. Heldigvis hadde vi mulighet til å være mye sammen selv da. De var jo små i den perioden og pga restriksjoner og alder gjorde vi ikke så store utfartene. Etterhvert som de ble eldre og Norge åpnet litt opp så trodde vi kanskje at vi hadde lært noe fra eldstemann. Hehe, neida, samme fellen igjen. Vi hadde/har de hos oss flere dager i strekk og da måtte jeg jo ha en plan. Det ble selvfølgelig bare kaos denne gangen også. Ikke for barna, men for oss voksne. Jeg begynte med en ny planlegging, denne gangen en bestemor plan. Hvordan ville jeg være som bestemor og hva ville jeg gi barnebarna?
Jeg satt igjen med ett ord – og det var TID. Jeg ville gi barnebarna tiden min;
Tid til å somle på morgenene.
Tid til å utforske nye ting på veien
Tid til å leke
Tid til å lytte
Tid til å bake/lage mat/tegne/sy
Tid til prøve og feile.
Og ikke minst tid til å være sammen.
Disse tingene koster heller ikke så mye i kroner og ører, men du verden for noen verdier jeg sitter igjen med som bestemor. Bestemor hjertet sprenges nesten når de helt uoppfordret kommer bort og setter seg på fanget og sier; i dag har vi hatt en kjempefin dag :)
Jeg er veldig klar over at ikke alle har de samme mulighetene og verdiene som de jeg har. Vi er alle forskjellige og har ulike muligheter. Livet skjer.
For noen uker siden ble jeg bestemor igjen. Akkurat like stas som med førstemann. 2 nye personligheter og bli kjent med. Gleder meg stort.
Skal prøve å bruke den røde tråden min godt selv om det nå er 6 stk og dele den på.
Velkommen til Bestemor for dummies
Nei, jeg er ikke helt sikker på hvordan man lager blogg, og ja – jeg måtte google – ikke bare 3 ganger, men i 3 dager. Men her er vi.
På 90 tallet var det en bok som het Excel for dummies. På den tiden kunne jeg Excel og var sikker på at det kunne alle andre også. Leste aldri boka, men tittelen husker jeg godt. For noen år siden ble jeg bestemor for første gang. Jeg var like eplekjekk da som på 90 tallet. Null stress, ingen utfordringer. Du verden så feil jeg kunne ta. Derav navnet «Bestemor for dummies»
Bestemor for dummies er min egen lille kosekrok på internett. Et sted jeg deler alt fra små tanker i livet, tidsklemmen også som bestemor, når overgangsalderen gjør at hukommelsen din er like dårlig som hun som er i ammetåka og du minst like sint som 3-åringen i sin beste trassalder.
Jeg er absolutt ingen ekspert , men jeg har levd. Jeg skriver dette fordi jeg tror vi trenger litt mer lek, moro og latter. Vi trenger å vite at vi ikke er alene når vi løper mellom bestemor-/kone-/venninne-/jobb-/fritids-rollen. Finnes det en fasit for hvordan vi skal klare det uten å få dårlig samvittighet?
Uansett alder – velkommen. Sett deg godt til rette med en kopp te eller et glass vin.
Takk for at du tittet innom – jeg håper du blir :)
Bestemor for dummies 